Her er de vanligste sykdommene i barnehagen

Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn de som ikke gjør det. I denne artikkelen forteller vi deg om de vanligste plagene barna kan oppleve i barnehagen.

Forkjølelse, halsbetennelse og ørebetennelse er nesten dobbelt så vanlig for barnehagebarn sammenliknet med barn som ikke går i barnehage. Mage-tarm infeksjoner er opp til 3 ganger så vanlig hos barnehagebarn. I tillegg forkommer mindre utbrudd av bl.a. hodelus, brennkopper og ulike utslettsykdommer. Ved siden av disse er det mange andre sykdommer som barna kan få i barnehagen. Derfor skal vi i denne artikkelen gå over de vanligste plagene, samt nyttig informasjon om infeksjoner og barnets helse.

Tenk først og fremst på barnets behov

Det viktigste er å gå ut fra barnets behov. Det er ikke foreldrenes eller personalets behov som skal avgjøre om et barn skal være hjemme eller ikke. Imidlertid kan barn ofte være aktive hjemme, men likevel ikke orke å være med i leken i barnehagen.

En hovedregel bør være at ditt barn kan være i barnehagen når det er så opplagt at det orker å delta i de vanlige aktivitetene. Som hovedregel skal barn med feber eller akutte diaretilstander være hjemme. Ved diaré bør alle være symptomfri i minimum 1-2 døgn før de kan gå tilbake i barnehagen. Er du i tvil om barnet er friskt, kontakt lege.

Du har rett til 10 dagers permisjon når barnet er sykt

Foreldre har rett til 10 dagers permisjon med lønn under barns sykdom. Dette gjelder for både mor og far, slik at dette til sammen utgjør 20 dager i året. Har barnet en alvorlig sykdom, kan antallet økes. Kontakt lege eller NAV for nærmere opplysninger om dette.
Med alt dette oppklart, her er de vanligste plagene barna kan få i barnehagen.

De vanligste plagene

Feber

Barns normale temperatur kan variere. Temperatur over 37,5 °C om morgenen og 38 °C om kvelden anses å være feber. Barn med feber skal være hjemme og bør ha en feberfri dag hjemme før det vender tilbake til barnehagen.

Forkjølelse

Infeksjon som vanligvis er forårsaket av rhinovirus. Barn kan være forkjølet opp til 12 ganger i året.

Symptomer: Rennende nese, sår hals, heshet nysing, hoste og hodepine. Vanligvis ingen eller moderat feber. Ukomplisert forkjølelse varer i 3-5 dager.
Smitte: Viruset spres ved dråpesmitte fra nysing og hoste eller ved direkte kontaktsmitte. Svært smittsomt. Inkubasjonstid er 2-5 dager.
Behandling: Ingen spesiell behandling, kun symptomatisk lindrende behandling. Saltvannsoppløsning kan brukes for å rense nesen for snørr. Det finnes også nesedråper og nesespray som kan hjelpe å åpne nesen for små barn. Å heve hodeenden på sengen eller bruke en ekstra pute kan hjelpe mot tetthet. Gi mye drikke.
Barnehage: Hvis barnet ikke har feber og allmenntilstanden er god kan barnet gå i barnehagen.

(Illustrert av Augusto Ordonez)

Influensa

Infeksjon med ulike typer influensavirus.

Symptomer: Feber, muskelverk, hodepine, tørrhoste og slapphet. Noen kan få magesmerter. Influensa varer gjerne i 7-10 dager.
Smitte: Nærdråpe- og kontaktsmitte, men smitten kan også spres gjennom luften. Influensa er smittsomt fra første symptomer inntrer og deretter i 3-5 dager. Inkubasjonstid 1-3 dager. Influensavaksine er ikke nødvendig til normalt friske barn.
Behandling: Ingen spesiell behandling, kun symptomatisk, lindrende behandling. Symptomer kan reduseres med febernedsettende og smertestillende. La barnet få ro og gi rikelig med drikke. Saltvannsspray eller nesedråper kan lindre ved tett nese.
Barnehage: Barnet kan gå i barnehagen når det ikke lenger har feber og allmenntilstanden er god. Ved influensapandemi kan det være aktuelt å holde barnet hjemme lenger.

Ørebetennelse

Mellomørebetennelse er den vanligste infeksjonen blant små barn etter forkjølelse. Det er flere virus enn bakterier som kan gi ørebetennelse, ofte er det de samme som gir andre luftveisplager.
Symptomer: Vanligvis plutselige smerter i øret, pga. væske i mellomøret som gi økt trykk på trommehinnen. Ofte kombinert med feber, forkjølelse, forbigående nedsatt hørsel og generelt dårlig form. Dersom det går hull på trommehinnen kan det komme væske fra øret.
Behandling: Som oftest er det virus som forårsaker mellomørebetennelse, og antibiotika vil derfor ikke hjelpe. Hos barn over ett år anbefales det å se an situasjonen i 2-3 dager. Dersom smertene ikke avtar i løpet av 2-3 dager eller dersom det renner væske fra øret i ut over 24 timer bør lege kontaktes. Det viktigste er å lindre ubehag mens kroppen tar hånd om infeksjonen. Barnet kan få smertestillende og febernedsettende. For å minske trykket i øret kan man la barnet sitte eller ligge høyt med hodet. Nesedråper kan lette passasjen fra nesen til svelget slik at trykket i øret minsker.
Barnehage: Barnet kan gå i barnehagen når det er feberfritt og allmenntilstanden er god.

Øyekatarr

Øyekatarr kan skyldes enten bakterier eller virus og det kan være vanskelig å skille mellom de to.
Symptomer: Ved bakteriell øyekatarr er de første symptomene følelsen av å «ha noe i øyet». Dette etterfølges av svie, ubehagelig kløe og rødhet, oftest med klar tåreflod. Væsking fra øyet går raskt over fra klar tåreflod til gult puss, med sammenklistring av øyekokkene etter søvn.
Smitte: Øyekatarr er svært smittsomt. Inkubasjonstid er vanligvis 1-2 døgn.
Behandling: Rengjøring og vask av øynene med rent vann flere ganger om dagen. Mistenker man bakteriell infeksjon må man oppsøke lege, som skriver ut resept på øyedråper og/eller salve. Begge øyne behandles til et par dager etter at symptomene har forsvunnet. Hvis barnet ikke blir bedre etter 4 døgn med behandling, bør lege kontaktes på nytt.
Barnehage: Ved kraftig øyekatarr bør barnet være hjemme inntil pussdannelsen har avtatt.

Omgangssyke

(Mage-tarminfeksjoner Rota/Noro)
Dette er en infeksjon i fordøyelsessystemet som vanligvis skyldes virus. Det kan imidlertid også komme av bakterier, som salmonella og campylobacter, for eksempel gjennom matforgiftning. Barn i barnehage erspesielt utsatt for mage- og tarminfeksjoner. De fleste tilfellene forekommer i vinterhalvåret.
Symptomer: Symptomene varer fra 1-3 døgn ved norovirus og fra 4-7 døgn ved rotavirus. Infeksjonen begynner med akutt kvalme, oppkast, magesmerter og diaré. Mange opplever i tillegg influensalignende symptomer som feber, muskel- og leddsmerter, hodepine og frysninger. Langvarig sykdom kan forårsake dehydrering som kan være alvorlig for små barn. Lege bør derfor oppsøkes ved langvarig og hyppig oppkast og diaré, særlig hos små barn.
Smitte: I barnehagen er smitte fra person til person ved nærdråpesmitte mest vanlig. Nærdråpesmitte skjer for eksempel ved oppkast hvor det dannes små dråper (aerosoler) som andre puster inn og svelger. Sykdom spres ofte via uvaskede hender og i kontakt med forurensede overflater som dørhåndtak, vannkraner, leker og lignende. Mage– og tarminfeksjoner kan også smitte via mat og vann men dette er mindre vanlig andre steder enn i barnehagen. Det syke barnet er mest smittsomt mens det har oppkast og diaré, men også i en kort periode før symptomstart og noen dager etter det har blitt friskt. Inkubasjonstid varierer fra 12-48 timer ved norovirusinfeksjon og fra 2-3 dager ved rotavirusinfeksjon. Etter at man har blitt frisk vil man fortsatt skille ut virus i avføringen i noen dager og dermed fremdeles være smittefarlig selv om man ikke har symptomer lenger.
Behandling: Pass på at barnet får i seg rikelig med drikke for å hindre dehydrering. Drikken må ikke inneholde for mye sukker (som for eksempel brus) da det kan forverre diaréen. Lettbrus bør også unngås da de kunstige søtningsstoffene binder vann i tarmen og kan opprettholde eller forverre diaréen. Eplejuice blandet med kullsyreholdig vann kan være ett godt alternativ. Ellers gir apotekene god info om væskeerstatning.
Barnehage: Ved diaré er smittefaren stor, derfor bør man, uavhengig av smittestoff, være borte fra barnehagen. De smittede bør være borte fra barnehagen i minimum 48 timer etter at de har blitt friske.

Streptokokker og brennkopper

(Streptokokker gr. A, brennkopper / skarlagensfeber / Impetigo)
Bakteriell infeksjon forårsaket av bakterier som gule stafylokokker eller streptokokker gruppe A, kan ha kommet inn i huden gjennom ett sår.
Symptomer: Blemmer som utvikler seg til sår belagt med honninggule skorper, oftest i ansiktet (ved nese, munnvikene og øreflippene) og armer og ben.
Smitte: Brennkopper rammer først og fremst barn under 12 år. Sykdommen er lite smittsom blant voksne, moderat smittsom blant barn og svært smittsom blant nyfødte. Varierende inkubasjonstid, men vanligvis fra 3-10 dager. Inngangsporten for smitte kan være en liten rift i huden, et sår eller insektsstikk.
Behandling: Vanligvis er det nok å vaske sårene med vanlig vann og såpe. Løse skorper kan fjernes forsiktig ved vasking, men skorper som sitter fast ikke skal røres. Dekk til med tørre kompresser, smør evt. med antiseptisk (bakteriedrepende) krem/salve før tildekking. Behandlingen bør utføres 2-3 ganger i døgnet. Ved større utbrudd er det noen ganger nødvendig med antibiotika og lege bør kontaktes.
Barnehage: Barnet kan i barnehagen når blemmene er under kontroll. Det må da ikke lenger være fare for at sårvæske kan påføres andre barn i barnehagen direkte eller gjennom kontaktpunkter (dørhåndtak, leker og lignende). Ved få og små blemmer vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking, men ved større utslett med blemmer er det nødvendig at blemmene er tørre og har dannet skorpe før barnet kan gå i barnehagen igjen.

Vannkopper

(Varicella zoster-virus)
Symptomer: Starter ofte med lett feber, og rask utvikling av utslett med klare blemmer på hud og slimhinner. Utslettet begynner ofte på overkroppen og brer seg ut over armer og ben, hals og ansikt. Utslettet starter som millimeterstore røde flekker som i løpet av noen timer forhøyes til overflatiske knuter og blir deretter til klare blemmer med vannklart innhold. Blemmene er omgitt av en rød randsone. Innen ett døgn blir innholdet i blemmene uklart, tørker inn og skorpene faller av i løpet av 1-2 uker. Utslettet gjør ikke vondt, men gir en plagsom kløe. Allmenntilstand er upåvirket og temperaturen er normal eller lett forhøyet.
Smitte: Skjer vanligvis ved luftsmitte (fjerndråpesmitte), men også gjennom direkte kontakt med væske fra utslett. Veldig smittsomt fra 1-2 dager før og 3-4 dager etter utbrudd. Inkubasjonstid er 2-3 uker. Behandling: Behandling går ut på å lindre kløen, (for eksempel med hvitvask — fås kjøpt reseptfritt på apotek) og å hindre infeksjoner i utslettet. Ved infisert utslett og/eller nedsatt immunforsvar bør lege kontaktes.
Barnehage: Barn med vannkopper holdes borte fra barnehagen til utslettet har begynt å tørke inn. Gravide som ikke har hatt vannkopper bør være forsiktig med nærkontakt.

Hodelus

Hodelus forsvinner ikke av seg selv, de må drepes med lusemidler eller fjernes ved hyppig kjemming. Den som har lus skal behandles med lusemidler. Alle kan få hodelus uansett alder og hårtype. Foreldre bør undersøke barna minst én gang i måneden. Barnet kan fortsette i barnehagen som normalt etter så raskt som mulig ha begynt på lusekur.

Barnemark

Også kalt småmark, er den vanligste marken i Norge. Det er vanlig at barn får i seg markegg gjennom finger-anus-munn kontakt og via sengeklær i samme husstand. Analkløe, særlig om natten, er vanligvis den eneste plagen. Ved påvist mark bør lege kontaktes og alle i samme husstand bør behandles samtidig. Barnet kan gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling.

Litt om virus og bakterier

Virus

De fleste infeksjoner som barn får forårsakes av virus. Virusinfeksjoner smitter som regel mest før og like etter at symptomene har oppstått. Ofte er derfor andre barn allerede smittet når det oppdages at et barn er sykt. Ut fra smittefaren alene er det altså liten grunn til å hode barnet hjemme. Allmenntilstanden er det som avgjør om barnet bør holdes hjemme eller ikke (Feber? Nedsatt appetitt? Slapphet?). Virusinfeksjoner har ingen behandling, men man kan forsøke å lindre plagene.

Bakterier

Infeksjoner som forårsakes av bakterier kan medføre at barnets allmenntilstand blir mer påvirket enn ved virusinfeksjoner. Barnet kan ha behov for behandling med antibiotika. I disse tilfellene er det best at barnet er hjemme noen dager, dels pga. den nedsatte allmenntilstanden og dels fordi 1-2 dagers antibiotikabehandling vanligvis gjør barnet smittefritt.

Andre nyttige ting å vite om barn helse

Barn og kulde

Hvor kaldt vær kan barna være ute i? Da temperaturen ute er avhengig av både vindhastighet og luftfuktighet i tillegg til selve lufttemperaturen er det vanskelig å gi et enkelt svar. Følgende retningslinje anses som rimelig: Barna kan leke ute i ned til -10/ -15°C, men evt. vind og luftfuktighet må tas med i vurderingen. Hvor lenge barna kan være ute vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Noen barn får tørr hud på vinteren (pga. lave temperaturer og lav fuktighet). For disse barna kan det være hensiktsmessig å smøre ansiktet med en fet/vannfri krem før de kommer i barnehagen, samt før de skal ut.

Barn og sol

Små barn har tynn hud med lite utviklet pigment, noe som gjør dem mindre motstandsdyktige mot solforbrenning. Barn fra 1/2 års alder kan være ute i solen, men må være godt beskyttet. Heldekkende lette bomullsklær, solhatt og solbriller skjermer for de sterke solstrålene. Solkrem uten parfyme med fysisk filter og høy faktor (15<) anbefales på de deler av kroppen som ikke er dekket av klær. For at kremen skal trekke god inn i huden bør barnet smøres godt inn med solkrem før det kommer i barnehagen samt 10-20 min. før det skal ut.

Små hårspenner

Små hårspenner faller ofte ut av barns hår og kan plukkes opp av andre barn som putter dem i munnen. For å unngå at hårspennene setter seg fast i svelget, eller i verste fall forårsaker kvelning, bes det om at barna unngår å bruke små hårspenner i barnehagen.

Vaksiner

Alle barn i Norge tilbys vaksiner etter barnevaksinasjonsprogrammet. Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet fastsettes av Sosial- og helsedepartementet. Vi anbefaler alle til å følge dette programmet. Se mer på nettsidene til Norsk Helseinformatikk: www.nhi.no (https://nhi.no/) eller Folkehelseinstituttet: www.fhi.no (https://www.fhi.no/).